Informasjon til Nav saksbehandlere

MB programmet er bestilt av Nav og utviklet som en del av Vilje Vise Vei og opptrappingsplanene for psykisk helse.  På landsbasis er det ved siden av Bergen MB program i regi av Mølla kompetansesenter i Asker. Rådet for psykisk - helse holder på å utvikle en nasjonal manual for drift – oppstart av MB nasjonalt.

I MB programmet søker deltakeren seg selv inn uten å bli henvist av en Nav saksbehandler. Første året på MB er en aps plass og er felles for alle deltakerne. De fleste av MB kandidatene fortsetter i MB programmet i inntil 3 år.  I MB programmet fase to skaffer MB programmet praksisplasser og jobber videre med gradvise overganger til faste stillinger. Først via lønnstillskudd så – gjerne etter 1 til 2 år faste stillinger i ordinært arbeid innen psykisk helse. Vår erfaringer er at alle MB'ere som er arbeidsfør får jobb på MB.  Målet er, ved siden av å formidle brukerkompetanse til psykisk helsevern, også avklare deltakerens arbeidsevne. Mange deltakere har ikke vært i arbeid på lang tid og opplever en usikkerhet om egen arbeidsevne og hvor stor stillingsprosent som er vil være hensiktsmessig.  MB programmet bidrar til en avklaring om ideen – ønske om å jobbe inne psykisks helse er reel.  MB programmet er opptatt av gradvis opptrapping og utprøving av arbeidsevne. Vi vet at når tiltro til egen arbeidsevne øker, når arbeidslyst og energi vekkes til live, er det viktig å holde igjen og gå rolig frem.  Mb programmet bistår i denne prosessen. 

MB programmet tilbyr praksis i  20 uker med 50 % arbeidstid. Her blir ferdigheter ved å stå i jobb på lik linje med annet personale – studenter i praksis utprøvd. Også ferdigheter med å kunne håndtere evt. svingninger tilknyttet egen psykisk helse blir utviklet. Det er fult mulig å delta på MB med en psykisks lidelse (depresjon, bipolar, angst, adhd..). På MB programmet utforskes og trenes det på strategier som begrenser evt. negative konsekvensene dette har for deltakelse i arbeidslivet.  Gjennom å bli bedre kjent med egne signaler på ustabilitet - for der igjen kunne ta bedre valg i forhold til arbeidsgiver, kollega og Nav er et viktig mål med deltakelse i MB.   MBere skal kunne gå tidlig og ryddig ut av et arbeidsforløp og kunne informere de som har behov med adekvat informasjon (mengde og innhold).  Dette er viktige ferdigheter det også trenes det på i veiledning og oppfølgingssamtaler.  .

Hvem passer MB for?
MB passer for deltakere som ønsker å jobbe inne psykisk helse, men som ikke nødvendigvis har den formelle kompetanse for å gjøre dette. Det unike og flotte med MB tiltaket er at brukererfaringen – det levde liv, blir verdsatt og formildet til et psykisks helsevesen som i stadig større grad etterspør kvalitetssikret brukerkompetanse, bruker perspektiv og medarbeidere med brukererfaring. MB'ere som trives i MB rollen får i all hovedsak gode tilbakemeldinger. Arbeidsgivere formidler at MBerene kommer ofte i raskere kontakt med brukergruppene, har andre typer møter og jobber ut fra en annen type motivasjon. Ofte så oppfatter MBere andre forhold (konflikter under anmarsj, tilbaketrekning, rus..) som andre ansatte uten brukererfaring oppdager.

Møtepunkt med Nav saksbehandler
MB kandidaten møter Nav saksebehandler flere ganger i løpet av sin deltakelse på MB. Selv om deltakeren selv søker seg inn må MB programmet avklares og godkjennes deltakelse med saksbehandler. De kandidater som har fått plass tar selv kontakt med sin Nav saksbehandler og får godkjent dette som en del av sitt attføringsløp.  Nav saksbehandlere og Loser kommer blir invitert inn på MB for og informerer om Nav tidlig i studiet. På slutten av første året blir det avholdt et møte der MB’ere, ansatte i MB prosjektet og Nav saksbehandler møtes for å diskutere veien videre.  Det skrives en sluttrapport etter 1. året.

Om kandidaten går videre i fase 2 på MB så blir dette sett på som et ab (?) løp.  MBere får da en praksisplass i psykisk helsevern. En veileder på praksisplassen blir oppnevnt, fat veiledningspunkter blir avtalt.  MB programmet lager kontrakt med deltakeren og er veileder på praksisplass 2-3 ganer i halvåret og etter behov. Det avholdes nettverksgruppemøter og fagdager  med resten av MB miljøet. Oppfølging og veiledning gir sikkerhet for MBere og arbeidsgiver. Bergen kommune har satt av 10 1 G stillinger som flere av Mberene benytter i fase 2. 1 G stillingene gir en smidighet og mulighet for god tilpasning og utprøving i neste fase mot fast jobb.

Sjekkliste om du vurderer en kandidat for MB programmet

• Er deltakeren motivert for å jobbe inne psykisk helse?
• Er deltakeren klar for og ”å gi noe tilbake”..?
• Er det rett ”timing i livssituasjonen”? Pågår det mange og tunge livsbegivenheter (skilsmisse, flytting, dødsfall, sykdom, …) som krever oppmerksomhet i livet kan det være greit å vente et år med å søke til krefter og oppmerksomhet fult ut kan rettes mot MB deltakelse).  
• Har kandidaten et rimelig avklart forhold til egen psykisk sykdom? (Dvs. at opplevelsen av skam og fortvilelse er så pass bearbeidet at det ikke vil være til hinder i møte med andre mennesker?) – eller er kandidaten nysgjerrig på å utvikle dette..
• Har kandidaten evne til å reflektere på en god og konstruktiv måte over eget liv og egne valg?
   Har kandidaten en Nav rettighet (attføring – uføretrygdet)?
• Har kandidaten evne til empati og innlevelse i andres ståsted?
• Har kandidaten ønske, nysgjerrighet og evne til å kunne motta veiledning?
• Har kandidaten en antatt arbeidsevne over 50 % ca 20 timer uken?

Kan dere svare ja på de fleste av disse spørsmålene er sannsynligheten høy for at deltakelse på MB er vil være et spennende og riktig valg.

Til slutt:
Mange MB deltakere opplever og får gode tilfriskningsprosesser selv som følge av deltakelse på MB. Det er i hovedsak følgende forhold som bidrar til dette: 

• Kandidaten kommer ut av isolasjon og får ofte et nytt faglig og sosialt nettverk
• Kandidaten får nye perspektiver og ofte en ytterligere bearbeiding av egen traume og skamfølelse tilknyttet egen psykisk helse
• MB programmet tilbyr en omfattende kompetansepakke med gode forelesere og relevante tema.  Bedre innsikt  i og om psykiske lidelser og ”de gode valgene” skaper gode forutsetninger for egen tilfriskning.
• Tilgang til praksisplasser med tilhørende veiledning skaper selvtillit, håp og tro på fremtiden
• Ikke minst, det å få redefinert egen brukerhistorikk noe som kan brukes, være nytting og som en kompetanse er skapende. . Vonde opphevelser tilknyttet sykdom, behandling, innleggelse - tap å bli redefinert til å være en ressurs og en bruker kompetanse. Hullene i cv-en som sykomsperiode ofte oppleves som, blir definert som kompetanse. Det er det bare et MB program som kan gjøre!